Klimapartiet DeBlaa er for en blandingsøkonomi. Blandingsøkonomi er et økonomisk system der privat eiendomsrett til produksjonsmidlene er det vanlige, men der myndighetene involverer seg sterkt i økonomien gjennom eierskap, reguleringer og på andre måter.

Klimapartiet DeBlaa mener at markedsliberalismen i mange vestlige land har ført til store ulikheter i samfunnet. Vi vil ikke at det skal bli en økende kløft mellom «rik og fattig» i Norge! Det er fremdeles behov for å løfte noen grupper opp på et anstendig nivå. Det lønner seg ikke for Norge med et system som gir større forskjeller i samfunnet.

Skatter og avgifter – Det norske samfunn er bygget på at vi yter etter evne til fellesskapet. Dette gjør Norge til verdens beste land og bo i. Våre myndigheter har tillit i folket og det er viktig for å unngå juks og bedrag

FORMUESSKATTEN må sees på i forhold til hvordan vi ønsker at bedrifter skal ha mulighet til å utvikles og til å få flere gründere. Vi ønsker også at norske bedrifter skal ha god konkurranseevne. Vi vil jobbe for at bedriftseiere må gis vilkår som premierer satsing av kapital i Norge. Formuesskatt og skatt på aksjer og utbytte må justeres slik at det lønner seg og investere tilbake i norske arbeidsplasser.

«Den nordiske modellen». Altså måten vi organiserer de nordiske velferdsstatene. Verdier spiller en avgjørende rolle. Den aller viktigste av disse verdiene er TILLIT mellom folk. Nordmenn er verdi-forskjellige fra folk i andre deler av verden. Demokrati, ytringsfrihet, rettsikkerheten og de negative holdningene til korrupsjon.

Blandingsøkonomi er det mest utbredte økonomiske systemet. Grunnen til at blandingsøkonomi er såpass utbredt er på grunn av markeder som vanskelig kan styres av privat sektor og det er på grunn av ønsket om et velferdssamfunn med billigere helsetilbud og skoler.

Det finnes områder som ikke kan drives med overskudd, men som er viktige for samfunnet. Det er ingen privat aktør som frivillig ville startet produksjon når det er umulig å gå med overskudd. Dette er gjerne i markeder med naturlig monopol.

I en blandingsøkonomi der noe er statlig styrt betaler innbyggerne skatter for at staten skal produsere visse tjenester som ikke hadde vært lønnsomt for det private. Hvis det skulle blitt drevet privat hadde det ført til store kostnader for den enkelte som valgte å bruke disse godene.

Ordet ØKONOMI knyttes til produksjon og distribusjon av ressurser, varer og tjenester.

Samfunnsøkonomi beskriver det økonomiske livet i samfunnet, og består også av to hovedretninger, mikro- og makroøkonomi. Mikroøkonomi ser på enkeltaktører i en økonomi, for eksempel individer eller enkeltbedrifter, og forsøker å forklare deres adferd.

I betydningen ”en økonomi”, er økonomien en beskrivelse av et system som regulerer produksjon og fordeling av varer og tjenester. Et økonomisk system kan enten være geografisk avgrenset, som for eksempel den norske økonomien, eller være politisk avgrenset, for eksempel gjennom planøkonomi.

Økonomi kan også forstås som en tilstand, i den forstand at en privatperson, en bedrift eller et land kan ha en god eller dårlig, iblant også sunn eller usunn, økonomi. Dette henspiller på de ressursene som står til disposisjon, men også på fremtidsutsikter. En allmenn forståelse av en god økonomi er en økonomi som med en rimelig grad av sikkerhet kan opprettholde eller øke det aktivitetsnivået den holder i dag, uten å måtte ta opp lån for å gjøre det.

Tidlige økonomer hevdet at frie markeder er selvregulerende og vil føre til priser på varer og innsatsfaktorer som ligger i det naturlige skjæringspunktet mellom tilbud og etterspørsel. Dette kalles klassisk økonomi.

Planøkonomi er et økonomisk system der det offentlige eier og driver alt eller det aller meste av den økonomiske aktiviteten, og forsøker å koordinere produksjon og fordeling av godene gjennom planer. Planøkonomi står i motsetning til markedsøkonomien, der det meste av aktiviteten er i privat eierskap, og produksjon og fordeling i hovedsak er bestemt gjennom markeder og prismekanismen.