Tradisjonelt har vi fra gammelt av i Norge tatt hele landet i bruk til økologisk matproduksjon via store beiteområder/jaktområder i utmark og kulturmark på fjellet og ned mot dal og bygd = bærekraftig produksjon.
Både husdyr og hjortedyr kan nyte godt av en norsk utmark hvor bestand av rovdyr reguleres. På grunn av dette har norsk natur i flere hundre år blitt brukt aktivt av en spredd befolkning.
Uten denne aktive bruken hadde kulturmark grodd igjen og derved blitt ulevelig for bosetting og da blir det heller ikke turisme!
Ulven kan leve godt i store områder med ødemark/villmark i Russland og andre land med store ubefolkede områder.
Norsk kjøttproduksjon er viktig.
Norsk produksjon av korn og grønnsaker er viktig.
Norsk produksjon av frukt og bær er viktig.
Birøkt og pollinerende insekter er viktig for norsk natur og matproduksjon. Uten innsekter vil økosystemet kollapse.
MATSIKKERHET er sunn og KORTREIST MAT produsert med god dyrevelferd og uten skadelige tilsetninger.
Nå trenger vi ikke mer fokus på større enheter. Nå trengs det et løft for at hele landet kan tas i bruk. Store og små gårdsbruk har gjensidig nytte av hverandre.
De spesielle vekstvilkårene, landskapet og sesongene må utnyttes i alle landsdeler.
Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987)
Skal vi ha norsk fremtidig matproduksjon så må vi sørge for å gi mulighetene tilbake til bonden i fjell og dalbygdene. De må kunne benytte fullt ut sin utmark/kulturmark til beite, jakt, fiske. Friluftslivet må beholde en sterk allemannsrett og hyttebygging må stanses over tregrensen og der det er gode beiter. Langsiktig tenkning som ivaretar fremtidig kortreist matproduksjon over hele landet er BÆREKRAFTIG UTVIKLING.
Den mindre kystfiskeflåten gir faktisk en større verdiskaping (summen av lønninger og renter på kapitalinnsats) av fiskekvotene enn de fleste andre flåtegrupper og den sikrer en spredt bosetting langs hele kysten, skriver artikkelforfatterne. Foto: Steve Lee, Norges sjømatråd https://nordnorskdebatt.no/article/skal-sjarkflatens-bygges
I Norge oppdrettes hovedsakelig laksefisker som atlantisk laks, regnbueørret og sjørøye. Disse tre artene står for 97,5% av alt fiskeoppdrett i Norge. Oppdrett av rensefisk er nest størst (2,3%). Rensefisk brukes i lakseoppdrett for å redusere antall lakselus.
Med vår lange kystlinje er muligheten for eksport av oppdrettsfisk stor. Også på dette området bør det forskes og utvikles til og bli en enda viktigere næring for lokalbefolkningen særlig i Nord-Norge.
Lokale kystfiskere, fiskekvoter og reguleringer mellom kyst- og havfiskeflåten må tilgodese kystfiskeren!
